I går da jeg kom hjem fra jobb trodde jeg jeg skulle krepere....
Først sprang ungene fra meg i bhg, åpnet porten ut mot parkeringsplassen og Sebastian setter fart på bena, mot veien...
Jeg hadde ikke sjans å ta han igjen og kjente panikken komme....
Heldigvis satt svigermor i bilen og ventet på Gro og Angelina, hun så Sebastian og sprang etter han og fikk grepet fatt i han rett før han nådde veien....
Takk Gud!
Vi kom hjem og solen skinte og alt var bra!
Ungene fikk være ute i hagen mens jeg varmet opp middagsrester fra dagen før.
Jeg står på kjøkkenet med ytterdøren åpne.
Sebastian kommer inn og griner og forlanger drikke.
Jeg finner kopp og heller melk på og skal til å gi den til han da jeg ser ut vinduet og på plenen.
Der står det to DIIIIIGRE hjort!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
(kanskje ikke så digre, men store nok til at min skjønne lille Amine var i fare om de der sprang mot hun.....
Jeg sprang ut ytterdøren og håpte Amine var på den siden... Noe hun ikke var selvsagt... jeg tenkte: Herlighet, jeg kan jo ikke komme springene og HYLENDE rundt hjørnet og rope etter Amine.. Da ville jeg jo skremme hjortene, og jeg ville jo ikke ant hvilken vei de hadde lagt på sprang....
Jeg sprang inn igjen, smelte igjen ytterdøren så Sebastian ikke skulle gå ut.
Løp igjennom stuen og åpnet terrasse døren der og ropte på Amine, som jeg ikke så....
Hjortene ser på meg, spiser videre før de kikker opp en gang til og da merker nok de og panikken i stemmen min.... A M I N E..... HVOR ER DU?????
Sakte og stille kommer hun rundt hjørnet og sier: Ka e det mamma???
Jeg ber hun skynte seg bort til meg.
Hjortene glor enda dummere på meg mens jeg snakker til Amine igjen, denne gangen med enda mer nervøs stemme.... KOOOOOM HIT AMINE!
Hun kommer og jeg får tak i hun og sier, ser du hjortene vennen min?
Og vi står og ser på hjortene som hopper over gjerdet og går nedover i skogen....
Jeg tok ungene med meg inn, lukket dørene og der holdt vi oss til middagen var ferdig, selv om det var fint vær ute.
Hehe!
Herlighet.... Hjortene brydde seg jo liiiite om oss... Der sto de, ca 4 meter fra oss, mens jeg skriker og smeller med dører...
Jaja, gøy på landet!! ;)
I dag da jeg kom fra jobb sjekket jeg hagen min, i dag var den fri for hjort og sau! Ikke værst! ;)
2 kommentarer:
Hehe, jeg tror jeg hadde hatt angst jeg også!
Sånn er det når man bor landlig til ;) Ja, ikke for det. Vi har hatt rådyr i hagen vi også. Og hare faktisk! Men de er stort sett ganske redde og oftest her grytidlig eller på natta.
Skjønner veldig godt du hadde hjertet i halsen i begge anledninger.
Legg inn en kommentar